DAG 1
09:00-10:00: Registrering og kaffe
10:00-10:15: Velkommen og kunstnerisk innslag
10:15-11:00: Det nye nord. Hva skjer om du sender åtte låtskrivere til hvert sitt sted i Nord-Norge, og lar pennen løpe fritt?
Med: Marit Laland (Nordland fylkesbibliotek) og Risten Anine Kvernmo Gaup
11:00-11:30: Status for kulturarvsdigitalisering og nytt forvaltningssystem i Nasjonalbiblioteket
Med: Svein Arne Solbakk (Nasjonalbiblioteket)
11:30-12:00: Digital pliktavlevering i Nasjonalbiblioteket
Med: Richard Gjems (Nasjonalbiblioteket)
Lunsj
13:00-14:45: Arkivrunde med oppdateringer fra feltet
- Norsk forening for historisk lyd
Med: Olaf Schjerven og Tore Simonsen (Norsk forening for historisk lyd) - Norsk lydinstitutts samling
Med: Patricio Portell (Stavanger byarkiv) - Lyden av «Makta»
Med: Trond Henriksen (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek) - Lyden av ustillinga «Rávdnji – Den strie straumen: om samiske spor i Tromsø-området»
Med: Andreas Kühne (Norges arktiske universitet) og Camilla Brattland (Norges arktiske universitetsmuseum) - Plateprat i folkebibliotekene
Med: Olav Nilsen (Sølvberget bibliotek og kulturhus) og Knut Tore Abrahamsen (Tønsberg og Færder bibliotek)
Pause
15:00-16:00: Beatservice Records
Vidar Hanssen har drevet plateselskapet Beatservice Records i snart 30 år, et lite kjøkkenbord-selskap som hele tiden har hatt fokuset på norsk elektronisk musikk. Det har etter hvert blitt nesten 300 utgivelser. I starten var det primært CD-utgivelser og litt vinyl, mens det de siste årene har vært primært digitalt, med noen små drypp på fysisk format. Foredraget er et slags kåseri eller live radioprogram hvor Vidar Hanssen spiller utdrag fra utvalgte vinylutgivelser, ispedd anekdoter, info og historikk. Det blir en liten Röyksopp-link, rabiate amerikanske advokater, amerikansk underselskap og et lite innblikk i hvordan det er og har vært å drive et lite undergrunnsselskap. En slags 30 års norsk undergrunnshistorie!
Med: Vidar Hanssen (Beatservice Records)
16:00-17:30: Omvisning og audiovisuell live-forestilling: Anarkivering av Rávdnji
Deltagerne deles i to grupper hvor de veksler på omvisningene i utstillingene «Nordlys» og «Rávdnji» samt «Luohtearkiiva – Joikearkivet». Kunstnerne og samarbeidspartnerne i Rávdnji-utstillingen Andreas Kühne og Polina Medvedeva improviserer med det audiovisuelle materialet de samlet inn til utstillingen, og inviterer Risten Anine Kvernmo Gaup til å legge til nye spor som respons på dette (i kafeen Rotunden).
Pause
19:00: Middag og sosialt samvær
Arctandria sjømatrestaurant på Vertshuset Skarven, Strandtorget 1
DAG 2
09:00-09:15: Velkommen dag to
09:15-10:00: KI-verktøy for håndtering, transkribering og analyse av musikkarkiver
Jeg presenterer en rekke verktøy utviklet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket. AudioSegmentor deler automatisk båndopptak i individuelle musikkstykker. Dette verktøyet forenklet digitaliseringen av Norsk folkemusikksamling. Vi bruker avanserte dyp læringsmetoder for å skape et banebrytende automatisk musikktranskriberingssystem, MusScribe, først finjustert for Hardingfele, og nå gjort tilgjengelig for musikkarkivprofesjonelle for et bredt spekter av musikk. Jeg diskuterer også våre pågående fremskritt innen den automatiserte musikologiske analysen av folkemusikkstykker og omfattende samlinger.
Med: Olivier Lartillot (Universitetet i Oslo)
10:00-10:30: Musikkmaksimum. Norges eldste musikkprogram på nærradio 1984-1996
Musikkmaksimum var blant de første programmene på lufta da Studentradioen i Tromsø ble etablert i 1984. Programmet ble sendt to timer hver søndags ettermiddag (14:00-16:00). Etter at Studentradioen opphørte på slutten av 1996, fortsatte Musikkmaksimum på Radio Tromsø før det ble faset ut et stykke ut på 2000-tallet. Musikkmaksimum hadde meget god kontinuitet, og vi likte gjerne å si at programposten var det lengst levende musikkprogram på nærradio i Norge. I foredraget vil vi si litt om musikkprofilen. Siden programmet kom på lufta på 1980-tallet, bar musikkvalget gjerne preg av den amerikanske bølgen knyttet til band som Dream Syndicate, Green On Red, REM etc. samt den britiske post-punk scenen med band som U2, Pogues, The The, The Smiths, Depeche Mode etc. Vi vil også legge vekt på Musikkmaksimum som sted for formidling av den lokale musikkulturen i Tromsø, ofte med intervjuer med artister som Bel Canto, Adams Fall, Fetter Anton, 666 og andre fra det blomstrende musikkmiljøet i Tromsø mot slutten av forrige århundre. Foredraget presenteres som en samtale mellom programmets skaper, og en av programlederne.
Med: Rune Blix Hagen og Mariann Løkse
Pause
10:45-11:30: Dyp lytting – strategier for radikal tilstedeværelse og sonisk kartlegging
Med: Alexander Rishaug
11:30-12:00: Lyden av kvensk kulturarv. Potensial for dyp lytting
Lydopptak i Norges arktiske universitetsmuseums samlinger har et potensiale for utforsking av kvensk kultur og historie. I 1973 gjorde forskere en omfattende dokumentasjon gjennom blant annet intervjuer for å berge gjenværende førkrigs-kultur i Finnmark. Inspirert av deep listening, fra musikk og urfolkshistorie, gir lydopptakene inngang til kunnskap om kvensk historie, språk, religion, mat – men også informantens personlighet, sangstemme og syn på verden. Samtidig gir intervjuene kunnskap om forskningshistorie og prioriteringer i intervjusituasjonen.
Med: Lena Aarekol (Norges arktiske universitet)
Lunsj
13:00-13:30: Ulyden av nord. En samtale om subkulturell historieforvaltning
Med: Carl Christian Lein Størmer og Mathias Østrem (Rockheim)
13:30-14:00: NB! UTGÅR Rock fra nord. Noen demografiske utviklingslinjer og litt om nordnorske artisters betydning i en nasjonal kontekst
Nord-Norges befolkning utgjør mindre enn 10% av Norges befolkning. Men på tross av få byer og store avstander, har mange artister oppnådd suksess og anerkjennelse langt utafor landsdelen. Skulle vi f.eks. trekke ut noen tall fra plateserien «Norske albumklassikere» er det også grunn til å tro at artister og musikere fra nord er overrepresenterte hvis vi betrakter antall plateutgivelser relativt til andelen av Norges befolkning. Likevel er det et annet spørsmål i hvilken grad den nordnorske musikkarven har satt spor etter seg i kultur- og medieinstitusjoner som f.eks. NRK. De første store platestudioene kom på 1960-tallet, og i 1970 ble Nord-Norges første plateselskap etablert, Experience Records. Noen av våre fremste artister spilte inn debutplatene i Mosjøen. Arkivet, dvs. masterbånda, er trygt bevart i Nasjonalbiblioteket, men dessverre er de fleste innspillingene verken tilgjengelig på plate eller i strømmetjenestene i dag. Både Tromsø og Bodø har på mange måter blitt kulturelle smeltedigler også for artister fra nabokommuner og andre steder. Dagens rock ville vært fattigere uten Nord-Norge.
Med: Trond Valberg (Nasjonalbiblioteket)
Pause
NB! Åpen for alle
14:20-15:30: Offentliggjøring av joik fra lydarkiver. Presentasjon av DigiJoik. Panelsamtale
Hvor tilgjengelig kan joik og andre arkivopptak gjøres for offentligheten? Hvordan jobber museet og andre arkiver med å offentliggjøre arkivopptak av joik, og hva er de største utfordringene og løsningene på feltet? I denne panelsamtalen presenteres først prosjektet DigiJoik før deltagerne inviteres til en samtale om disse temaene. Gjennom prosjektet DigiJoik har Norges arktiske universitetsmuseum utforsket metoder for å offentliggjøre arkivopptak av joik fra sitt rikholdige arkiv. Noe av materialet er offentliggjort på digitale plattformer som DigitaltMuseum og strømmetjenester, i samarbeid med KulturIT og det samiske forlaget DAT. Også Samisk arkiv og Nasjonalbiblioteket har arkivopptak av joik i sine arkiver, og det er stadig opptak av joik i museets arkiver som er vanskelig tilgjengelig for allmennheten.
Se informasjon om påmelding her.
Har du spørsmål, ta kontakt med Bjørnar Bruket, på vegne av programkomiteen, telefon 99731850. Se også tidligere konferanseprogram.